Frykten for Schengen!
EU motstanderne sier ofte at mafiavirksomhet har fått en godt fotfeste i Norge etter at vi tiltrådte samarbeidet i 2001 Schengen.
Litt historikk om hva avtalen egentlig innebærer, viser at det er feil. I 1985, ble et viktig møte holdt i den lille byen Schengen i Luxembourg. Tyskland, Frankrike og Benelux landene møttes for å signere den såkalte Schengen
avtalen, med formål å etablere en passfrihet mellom landene, og som et kontrolltiltak, felles grensekontroll mot tredjeland. Økt politisamarbeid for å balansere passfriheten ble også etablert.
I 1990 møttes de fem landene igjen i Schengen, for å signere en implementeringskonvensjon. Norge og Island, selv om de er utenfor unionen, ble assosierte medlemmer, og i 2001 var Schengen operasjonelt i 15 medlemsland. Storbritannia og
Island vil beholde sin egen nasjonale grensekontroll. Samarbeidet er i dag utviklet til å omfatte 26 land i Europa. Passfriheten er den viktigste delen av avtalen, men kritikken mot avtalen, fra motstanderne har blant annet gått på bruken
av Schengen Informasjons system, en felles database i Strasbourg, som blir hevdet kan misbrukes til ulovlig politisk overvåkning. Hver stat har også et Sirene kontor, med ansvar for å administrere Schengen. Dette systemet har ingenting med
Europol Computer system å gjøre, da dette faktisk arbeider mot alvorlig organisert kriminalitet og ble operasjonelt i 1999.