Det er i den senere tiden skrevet mye om rapporten som går gjennom Libya aksjonen, der Norge deltok, samt det folkerettslige mandatet. Rapporten ser ut til å være grundig og gjennomtenkt. Utvalget har levert et grundig stykke arbeid.
Det er nå tid for å gå gjennom denne nøye, i samarbeid med vitenskapsmenn med kompetanse innen folkerett, jus og statsvitenskap osv. utover de som var representert i utvalget. Det er derfor ikke tiden for bastante konklusjoner om at
Norge gjorde det rette. Stortinget må ta seg god tid til å debattere innholdet. Utvalget konkluderer blant annet med at den daværende regjeringens beslutningsprosesser oppfylte de nødvendige konstitusjonelle kravene, og at de formelle
prosedyrene for regjeringens konsultasjon med Stortinget ble fulgt. Samtidig belyser rapporten viktige og vanskelige dilemmaer knyttet til deltakelse i internasjonale operasjoner, skrives det på regjeringens hjemmesider. Et utvalg bestående av
mennesker som har erfaring fra beslutningsposisjoner, samt personell fra forsvaret og departementet, samt UiO kan ikke være det rette autoritetene til å gå seg selv i sømmene alene, i tråd med våre folkestyretradisjoner
og maktfordelingsprinsipper. Derfor bør det brede lag av befolkningen høres i den offentlige debatten. Konklusjonene i rapporten synes å være entydige, men i et fritt og åpent samfunn, må det være rom for debatt,
selv når det gjelder utenriks- og forsvarspolitikk.