Aktuelle ytringer-her kommenterer jeg regelmessig aktuelle saker fra media

 

Kari Elisabeth Kaski, skriver i VG 2. juli at det norske boligmarkedet ikke fungerer godt. Jeg synes å ha hørt det før, at det kun er de «rike» som har råd til å eie sin egen bolig. Det er ingen menneskerettighet å bli rik og ha mulighet til å ha formue spart i eget hus. Arv er heller ikke noe alle får. Dersom man skal lykkes på boligmarkedet, må en planlegge godt og forvalte sitt pund, som det heter. Jeg synes det er prisverdig at SV er opptatt av at flere skal eie sin egen bolig. Høyre har vært opptatt av selveierdemokratiet i årevis. Levestandarden kan være høy, selv om man ikke eier egen bolig. At det er lov og orden, så pengene ikke forsvinner i kriminalitet og et moderat skattenivå, er minst like viktig for en families velferdsnivå. Å eie egen bolig er bra det og jeg sparer som alle andre mot det målet, men lave skatter er minst like viktig for at boligkjøperen skal sitte igjen med noe av sin egen inntekt. Det synes ikke Kaski å ha reflektert noe over. Hun er derimot tilhenger av den gamle sosialistdogmen om at kommunen skal ha kontroll over boligmarkedet.  Som aktiv i Høyre er jeg opptatt av at man skal slippe å låne over pipa for å få bolig. Da må det stilles krav til at lånetakeren har betjeningsevne og ikke har for mye gjeld fra før. Dette sikrer regjeringsens boligpolitikk med krav til lav gjeld og egenkapital. Alle kan ikke bo i Oslogryta. Flere må finne seg i å flytte ut av hovedstaden for å finne bolig «på landet». Selv om jeg er med i Høyre eier jeg ikke egen bolig. Jeg har rimelig inntekt og leier bolig. I tillegg kan jeg kjøre bil når jeg skal handle. Jeg har det bra og kan takke regjeringens samferdselspolitikk for mye av dette.

Et tilnærmet enstemmig politisk miljø sier nå at man skal behandle narkomane, fremfor å møte overtredelser ved straff. Jeg er sterkt imot den linjen som det nå legges opp til, da det å vise til Portugal ikke er tilstrekkelig emperi for å si at det er mulig å behandle narkomani, istedet for å straffe salg som i dag etter legemiddeloven. Forbrytere skal vite at brudd mot loven møtes med straff, slik at det føles som et onde å overtrede våre felles regler, det er liten grunn til å endre straffeforfølgningsprinsippet. Politiet gjør en stor innsats hver eneste dag for å bekjempe kriminaliteten, spesielt i våre storbyer, der det må være liten tvil om at man gjerne gjør store fremskritt, gjerne i samarbeid med internasjonalt politi og myndigheter. Å hevde at kampen mot narkotika er tapt og at man nå må gå nye veier er en dårlig og lite gjennomtenkt linje. Selvsagt skal man også behandle, men da vi vet at det er så mye annen vinningskriminalitet forbundet med narkotika, får jeg en flau smak i munnen når jeg hører enkelte politikere snakke om at vi skal behandle fremfor å straffe! I narkotikadebatten vil det alltid finnes en skillelinje mellom de restriktive og liberale, meg vil du alltid finne på den restriktive siden.

 

Tommy Bech, Nittedal

Anders Gievær i VG skriver søndag 07.01 at alt er under kontroll og at ryktene om hemmelig overvåkning fra de hemmelige tjenestenes side ble avvist av Lund kommisjonen. Jeg lurer på om forfatteren av det innlegget har lest hele rapporten.

Lund kommisjonen slo i 1996 fast at politiets overvåkningstjeneste (nå PST) hadde drevet systematisk og ulovlig politisk overvåkning av norske borgere i årene etter krigen.»

 

Det er riktig at det ikke er dokumentert at det fantes en hemmelig fjerde tjeneste som drev overvåkning av kjente politikere, men kvaliteten på VGs arbeide må faktisk bli litt bedre enn dette. Overvåkningsfuroren på 90 tallet medførte en avgang av en POT sjef og at en justisminister måtte gå. Det kan ikke sees på som en ærerik historie som lederen forsøker å fremstille det som.

Lundkommisjonen satte søkelys mot ulovlig overvåkning fra de hemmelige tjenestene, som endret opinionens holdninger til E-tjenesten og PST.Lundkommisjonen kom med sin rapport i 1996 til Stortingets presidentskap 28. mars. Prosessen ble ledet av Høyesterettsdommer Kjetil Lund, med deltakelse av den tidligere overvåkede professor Berge Furre. Den (Lundkommisjonen, 1996, s.59,) «ser at det på grunn av den omfattende taushet som preger alle sider ved virksomheten, mister tjenestens personell de korrektiver som ligger i den alminnelige informasjonsutveksling i samfunnet». Det var spesielt den ulovlige overvåkningen av venstresiden som fikk størst oppmerksomhet, men kommisjonen så også på overvåkning av høyreekstreme. men det kan henvises til Lundkommisjonens sammendrag for å belyse det faktum at PST kategorisk avviser alle rykter uten å ta hensyn til medieomtaler (Lundkommisjonen, 1996, s.59); «ser at det på grunn av den omfattende taushet som preger alle sider ved virksomheten, mister tjenestens personell de korrektiver som ligger i den alminnelige informasjonsutveksling i samfunnet».

Ytterligere kommentarer kan fås på mobil 40-845879

 

Klar satsning på forsvaret, men er det nok?

På forsvarsdepartementets hjemmesider står det at 2018 budsjettet vil medføre en klar og tydelig oppfølging av langtidsplanen gjennom;

  • En markant bevilgningsøkning til reduserte klartider, økt bemanning av operative kapasiteter og et høyere aktivitetsnivå i operative avdelinger.
  • En videreføring av arbeidet med å bygge «grunnmuren» i Forsvaret, med vekt på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger.
  • Anskaffelse av tre havgående kystvaktfartøyer, nye maritime patruljefly og kampluftvern til Hæren.
  • Norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner.
  • Anskaffelse av nye kampfly med baseløsning.
  • NATO-øvelsen Trident Jucture 2018.

Som medlem av forsvarsforeningen setter jeg selvsagt stor pris på alle tiltak som medfører styrket forsvarsevne av Norge, ikke fordi det er et mål i seg selv, men fordi et endret trusselbilde i våre nærområder forutsetter det. Likevel sitter jeg igjen med et inntrykk av at prioriteringene blir for små og at politikken blir et spill for galleriet, fordi man ikke skal bli «tatt med buksene nede», dvs. lovet noe man ikke kan holde. Jeg har også vært medlem av Unge Høyre og Høyre siden 1989 og har inntrykk av at partiet i alle år har sagt den skal sikre mere til forsvaret. Det er derfor snart på tide at personellet ute i avdelingene faktisk snart får se at dette er tilfelle i praksis. Det er opp til Stortingsflertallet å sikre dette.

Hvorfor Høyre gjør det bra!

Å vinne valg betyr å få flertallet av velgerne bak seg. Høyre har kanskje kommet historisk uheldig ut av debatten om velferdsstaten, selv om det var en borgerlig regjering som innførte folketrygdloven. Forandre for å bevare må være gjennomgangstonen for Høyre når det gjelder velferdssamfunnet og stadig flere velgere ønsker reformer. Det viser det gode valgresultatet med fornyet tillit til Erna og hennes mannskap. Det gir mandat for en fortsatt borgelig regjering. Høyre arbeider med reformer innen helsevesenet, skole, eldreomsorg, politi og forsvar for at innbyggerne skal få bedre tjenester fra det offentlige. Det blir brukervalg i helsevesenet, flere lærere, politifolk og mer til forsvar. I en urolig verden og et endret sikkerhetsbilde, trenger vi samtidig en fortsatt stødig styring av vår utenrikspolitikk. Samtidig skal alle ha som kan jobbe, ha en jobb å gå til. I forlengelse av dette må alle partier starte evalueringen av valget. Det er absolutt spennende tide i norsk politikk fremover.