Aktuelle ytringer-her kommenterer jeg regelmessig aktuelle saker fra media

 

Brexit debatten starter i løpet av juli 2015 da det ble kjent at Statsminister David Cameron ville ha en folkeavstemming om EU i Storbritannia. Her i Norge er de fleste kjent med at vi i Norge har hatt 2 folkeavstemninger om EU i 1972 og 1994, mens det i England er vanlig med et representativt Westministerdemokrati. Det er ikke historisk tradisjon for folkeavstemninger i Westministerdemokratiet.  Uansett skal det bli interessant å følge resultatene av utmeldingen, da parlamentet har avvist avtalen, mens EU vil at den skal gjelde som forhandlet høsten 2019, og det nye valget har gitt flertall for at man skal forlate fellesskapet 31. januar 2020 etter at statsminister Boris Johnsons avtale ble støttet av parlamentsmedlemmer. Utmeldelsen av Storbritannia fra Den europeiske union var opprinnelig ment å tre i kraft den 29. mars 2019 klokken 23 britisk tid, men er siden utsatt. Bakgrunnen for utmeldelsen er den britiske folkeavstemningen om medlemskapet som ble avholdt den 23. juni 2016, da 51,9 % av velgerne stemte for å forlate Den europeiske union (EU). Storbritannia er en viktig handelspartner for Norge og jeg ønsker staten lykke til i sin nye tilknytningsform til EU. Det vil selvsagt bli en overgangsfase, men at Storbritannia nå forlater fellesskapet er ikke et argument for at Norge ikke skal søke medlemskap i fremtiden, da ja-sidens argumenter om markedstilgang og innflytelse i det politiske fellesskapet gjelder ennå.

I disse NAV skandele tidene er det sikkert mange som glemmer at seniorene er de som har mest erfaring. Når en blir eldre og opplever funksjonsnedsettelser hører man ofte at en ikke bidrar like mye som unge arbeidstakere som er raskere. Dette er sikkert sant, men kunnskap er makt. Det å ha overblikk og kompetanse blir for lite verdsatt i arbeidslivet, da det ikke er sikkert at alt er så lettvint og kjapt som mange ledere vil ha det til i dagens Norge. Jeg håper derfor at en lærdom av høringen som nå har vært over 2 dager på Stortinget at man ivaretar seniorene. Inkluder alle og sikre at en tar vare på tradisjoner og sedvane.

28. november 2019 er det 25 år siden det ble nei til Norsk medlemsskap i EU. Som aktiv i ja-kampanjen 1994 husker jeg meget godt hvor spennende det var i innspurten og hvor skuffet vi var når vi måtte se at slaget var tapt. Fremover er det viktig for Norge å ivareta best mulig forbindelser til fellesskapet, der også mitt håp er at man engang i fremtiden også må diskturere medlemsskapspørsmålet på nytt. EØS er en grunnsten for handel og næringsliv og må videreføres i fremtiden. Denne må Senterpartiet og dets venner ikke skusle bort. Norges bilaterale forbindelser med Storbritannia ved en Brexit endrer ikke på dette. Jeg er iallefall klar til å bidra i debatten om spørsmålet dukker opp på nytt!

Statsbudsjettet som nulig ble fremlagt er etter førstegangsgjennomsyn et velbalansert budsjett, med bevilgninger til de som trenger hjelp til fra det offentlige gjennom Folketrygden, moderat oljepengebruk og godt tilrettelagt for miljø. Alt i alt et godt budsjett, sier Daglig leder Tommy Bech i en kommentar, som er bra for næringslivet i Nittedal. Riksvei-4 har også topp prioritet for Nittedal og alle interessenter må nå bli hørt før budsjettet endelig vedtas i Stortinget. Den lave oljepengebruken sikrer fremtidige generasjoner, noe som var hensikten med å opprette fondet i sin tid.

Frykten for Schengen!

EU motstanderne sier ofte at mafiavirksomhet har fått en godt fotfeste i Norge etter at vi tiltrådte samarbeidet i 2001 Schengen. Litt historikk om hva avtalen egentlig innebærer, viser at det er feil. I 1985, ble et viktig møte holdt i den lille byen Schengen i Luxembourg. Tyskland, Frankrike og Benelux landene møttes for å signere den såkalte Schengen avtalen, med formål å etablere en passfrihet mellom landene, og som et kontrolltiltak, felles grensekontroll mot tredjeland. Økt politisamarbeid for å balansere passfriheten ble også etablert.

I 1990 møttes de fem landene igjen i Schengen, for å signere en implementeringskonvensjon. Norge og Island, selv om de er utenfor unionen, ble assosierte medlemmer, og i 2001 var Schengen operasjonelt i 15 medlemsland. Storbritannia og Island vil beholde sin egen nasjonale grensekontroll. Samarbeidet er i dag utviklet til å omfatte 26 land i Europa. Passfriheten er den viktigste delen av avtalen, men kritikken mot avtalen, fra motstanderne har blant annet gått på bruken av Schengen Informasjons system, en felles database i Strasbourg, som blir hevdet kan misbrukes til ulovlig politisk overvåkning. Hver stat har også et Sirene kontor, med ansvar for å administrere Schengen. Dette systemet har ingenting med Europol Computer system å gjøre, da dette faktisk arbeider mot alvorlig organisert kriminalitet og ble operasjonelt i 1999.

Nyeste kommentarer

27.01 | 19:15

Takk for gode innspill. Hilsen Tommy

...
27.01 | 10:24

Tommy! Dette var mange gode og brede tanker. Analysen ser ut til å stemme godt med vår tid. Jfr. Alle de unge svenske forfattere som ser ut til å klare å ?

...
22.01 | 10:54
13.01 | 11:32
Ivareta seniorene! har mottatt 1